«Animert i 100 år» er en utstilling i Filmens Hus, som viser
animasjonsfilmens utvikling i Norge. Utstillinga viser for eksempel tegninger
fra den første filmen som ble laget i 1913, til figurene fra Jul i Flåklypa fra
2013. Det hele startet med enkle tegninger av kritt på tavle, for så har norsk
animasjonsfilm blitt stadig mer profesjonell (Norsk Filminstitutt, 2013).
I forbindelse med et arbeidskrav i kunst og håndverk fikk vi
i oppgave å presentere en animasjonsfilm fra nettopp denne utstillinga. I tillegg
skulle vi lage et undervisningsopplegg med en valgt film.
Animasjonsfilmen jeg valgte meg ut er «Fanden i nøtten». Fanden i nøtten er laget av Ola Cornelius,
sammen med reklamepioneren Eivin Ovrum. Animasjonsfilmen er basert på et
gammelt norsk folkeeventyr. I filmen benyttes enkel tegnefilm og cut-out
animasjon (Norsk Filminstitutt, 2013). «Fanden
i nøtten» er en norsk animert stumfilm. Det betyr en film hvor lyden ikke
distribueres sammen med filmen i form av opptak, men må produseres ved hver enkelt
visning (Svendsen, 2009).
Kort fortalt handler filmen om en gutt som er ute og går på
en vei. Mens han er ute og går knekker han nøtter. Han finner en markspist en
og i samme øyeblikk møter han fanden. Gutten lurer fanden inn i nøtta, og
setter en pinne i den. Etter at han hadde gått et stykke kommer han til ei
smie. Gutten ber smeden slå i stykker nøtta. Dette gjør smeden. Men han får
ikke slått den i stykker med den lille hammeren. Etter å ha prøvde noen ganger,
klarer tilslutt smeden å knuse nøtta. Smeden tror fanden var i nøtta, og det
var han jo forteller gutten.
Jeg legger en link her slik at det er mulighet for å se en
liten smakebit av den animerte stumfilmen http://www.filmrommet.no/film/details.aspx?filmid=400448
Skulle jeg brukt dette i undervisningen, kunne et tenkt
opplegg for eksempel vært slik:
Kompetansemål etter 2. årstrinn i faget kunst og håndverk
som jeg vil jobbe med er å uttrykke egne
opplevelse gjennom tegning. Undervisningsopplegget skal foregå over to
undervisningstimer.
Den første undervisningstimen ville jeg begynt med å lese
det opprinnelige folkeeventyret. Etter dette ville jeg vist elevene den
animerte stumfilmen. Etter at elevene både har hørt om eventyret og sett
stumfilmen, ville vi pratet om likheter og ulikheter. Likte de eventyret best
eller stumfilmen. Hva er forskjellen på denne filmen og de filmene elevene ser
til vanlig i dag? Etter at klassen har samtalt rundt dette, skal elevene få
tegne sin egen opplevelse av eventyret/filmen. Dette skal resten av den første
undervisningstimen brukes til. Etter at tegningen er ferdig skal elevene
presentere arbeidet sitt for læringspartneren sin.
Den andre undervisningstimen skal elevene jobbe med
karakterene. I første omgang skal elevene velge en karakter. Enten gutten,
fanden eller smeden. Når de har valgt ut en, tegner de først en skisse, over
hvordan de vil at karakteren skal se ut. Etter de har gjort dette, får de
utlevert et tykt ark som de skal lage karakteren på. De fargelegger og klipper
ut den de har laget. Deretter skal vi lage ledd på karakterene, slik at
karakteren kan bevege for eksempel ben og armer. Dette gjør vi fordi at elevene
skal erfaring med en måte man kan lage dukker til en type animasjonsfilm.
Ved en senere anledning kan vi kanskje bruke figurene til å lage en film.
Ved en senere anledning kan vi kanskje bruke figurene til å lage en film.
Kilder
Norsk Filminsitutt. (2013). Utstilling – Animert i 100 år. Hentet 20.02.14 http://www.cinemateket.no/aktuelt/norsk-animasjonsfilm-100-aar
Svendsen, T.O. (2009). Stumfilm. Store Norske Leksikon. Hentet fra http://snl.no/stumfilm
